Svaret på det, er sannsynligvis et rungende tja! Læreplanen for Kunnskapsløftet 2020 risikerer nemlig å bli nok et dokument som havner et sted der det ikke hører hjemme: i en skuff i et skrivebord på landets mange skoler og kontorer. Eller rettere sagt som en altfor lite besøkt webside hos UDIR. Hva betyr det? En antydning om at landets skolefolk ikke gjør jobben sin? Nei da, det er ikke et uttrykk for mistillit til landets 100.000 lærere. Det er en påminnelse om at norske skoleledere er uvurderlige i realiseringen av fagfornyelsen. Norske rektorer og andre skoleledere er premissbærerne for at LK20 kan finne sin vei fra skrift til pedagogisk handling.
En ny læreplan endrer i seg selv ingenting. Prøv bare å tenk deg bibelens innflytelse uten paven, biskoper, prester og andre som omsetter ord til handling. De geistliges makt er analoge med skoleledernes fortolkning av den fornyede læreplanen, og ikke minst hvilke handlinger som følger av det narrativet som LK 2020 utgjør. Møtet mellom læreplan og skoleleder bereder grunnen for hvilken retning skolen velger og hvilke faktiske forbedringer dette leder til.
Læreplaner er ikke bruksanvisninger eller matoppskrifter, de er offentlige styringsdokumenter med omfattende verdisett og handlingsrom. Handlingsrommet i LK20 er hermeneutikk i praksis – det er tekster som krever analyse, verdi- og handlingsvalg ute på hver skole. Mens fortidens skole hvilte på individuell autonomi («sololæreren») er det i dag kollektiv autonomi som gjelder: profesjonsfaglige fellesskap ledet av rektorer og skoleledere på «skoleeiernivå». Ledelse av profesjonsfellesskapene er avgjørende for utviklingskraften og retningen på hver skole. Lederne har en avgjørende rolle.
Skal skolen være en med- eller motkultur?
Skolen kan ses som et samfunn i samfunnet, en verden i verden. Skolen er født av samfunnet og er dømt til å løpe samfunnets ærend. Skolen er en institusjon som reproduserer og forsterker verdiene og handlingsmønstrene som stor- og lokalsamfunnet representerer. Skolen fungerer som en «medkultur».
Fagfornyelsen representerer et moderat brudd med fortiden, en retningsendring side om side med kontinuitet. Trendskiftet er først og fremst representert ved nyordet dybdelæring – som det fortsatt hersker betydelig forvirring om. Kan en del av forvirringen fjernes ved at man setter begrepet i sammenheng med andre sentrale begreper i LK20? Et enkelt ord skaper som kjent ikke et kart. Å lese et kart krever at man tenker i flere dimensjoner på samme tid, for å holde kartet opp mot terrenget – virkeligheten. Dybdelæringsbegrepet må settes i sammenheng med bærekraftig utvikling, demokrati og medborgerskap, folkehelse og livsmestring for å bli potent i klasserommet. Overordnet del må leses i lys av fagplanenes kompetansemål, kjerneelementer og ikke minst vurderingsforskriften.
Fagfornyelsen er en invitasjon – og en forpliktelse til – å sørge for både kontinuitet og nytenkning i skolen, på samme tid. Skolen er en tradisjonsformidler og kulturbærer, samtidig som den må lede an i helt sentrale samfunnsendringer, representert ved blant annet de tre nye tverrfaglige temaene. Størst av disse er kanskje bærekraftig utvikling som på miljøområdet er den største utfordringen menneskeheten noen gang har stått overfor. Dette er et stjerneeksempel på at skolen må prioritere lærings- og dannelsesprosesser som skal sikre en verdig fremtid på en felles klode. Å ture frem som vi hittil har gjort er ikke en reell mulighet – så på det området kan skolen sies å ha en rolle som motkultur mot inngrodde uvaner i samfunnet og leveviset vårt.
Ledelse av digitale muligheter
Det er én megatrend man ikke kommer utenom, og det er digitaliseringen. Det er strekk i laget i skolens utnyttelse av digitale læremidler, men trenden er klart positiv. Den våte drømmen er at skolen blir samfunnsledende på digital læring. Det er en naturlig ambisjon og det er helt klart innen rekkevidde. Økt skjermtid og passivisering av elevene har vært problematisert siden digitaliseringens morgen, men digitaliseringen kommer ikke til å gå over. Den vil øke på alle skolens områder. Løsningen blir å bruke digitale verktøyer i det godes tjeneste samtidig som vi minimerer ulempene. I pedagogisk sammenheng er potensialet enormt. Verden og Norge er «connected» – og denne connectivismen må vi bruke for alt den er verdt. Det viktige er at pedagogikken skal styre teknologien, og ikke omvendt (Fullan, M., 2015).
Dybdelæring og digitale læringsverktøyer hører sammen. De er hverandres forutsetninger og er blant norske skolelederes viktigste oppgaver. I LearnLab har vi utviklet verktøyer som kan være med på å utløse potensialet i den digitale teknologien og LK20. Ta kontakt eller les mer på learnlab.net.
Hvis temaet engasjerer kan du være med på første dag av den digitale læringskonferansen Læring på
digitale flater allerede 10. februar. Sen påmelding er tilgjengelig på digitalkompetanse.no hvis du er rask!»
