Det er ingen tvil. Skolen i Norge har det siste året vært gjennom et jordskjelv. Det begynte med noen mindre bevegelser også før 12.mars 2020, men nå har vi virkelig blitt ristet på og dratt opp med røttene. For midt oppi det som kanskje med tiden kommer til å bli sett tilbake på som den bratteste digitale læringskurven i lærerstanden, skulle vi også forstå og omfavne den nye læreplanen, LK20.
Fra høsten 2020 skal lærere legge til rette for elevmedvirkning i alle fag. I denne samtalen mellom Kristine (barneskole) og Ingrid (ungdomsskole) drøftes flere sider av elevmedvirkning, LK20 og hvordan de bruker LearnLab i klasserommet:
K: Elevmedvirkning er et begrep som gjennom de ulike læreplanene har hatt ulikt fokus og ulik ordlyd. Ble det en ansvarsfraskrivelse hos læreren da ansvar for egen læring stod sterkt? Begrepet lar seg lett forveksle med elevdeltakelse og kanskje det i noen, forhåpentligvis få, tilfeller blir likestilt med å ha et elevråd? Elevmedvirkning i LK20 handler om noe mer inngripende, det skal skje i alle fag. Jeg vet jeg har en jobb å gjøre, og jeg håper flere kjenner på ansvaret. Kan verktøyene i LearnLab hjelpe oss på veien mot mer elevmedvirkning?
I: Når jeg bruker LearnLab i undervisningen, utvikler jeg for eksempel vurderingskriterier for oppgaver sammen med elevene. I undervisningsoppleggene ser jeg hvor verdifullt det er med alle de ulike meningene som kommer frem i de kollektive og elevaktive oppgavene. De som er raskest med å svare, inspirerer og setter andre i gruppen på sporet. Det å gi tid til å la elevene undre seg, ikke gi dem, eller legge opp til fasitsvar, er en nøkkel. Det er i sprekkene mellom disse meningene at ny innsikt dannes. I disse mellomrommene vil også elevene se at meningene deres betyr noe. Om elevenes stemme får større egenverdi i undervisningen, kan det føre til et større engasjement og motivasjon.
K: Her har du et godt poeng. Det siste året har jeg også brukt CoLab aktivt i klassens drøftinger rundt saker som angår dem på skolen. Her har elevene selv vært med på å stille spørsmål og styre klassemøtene ved hjelp av ulike steg. Jeg ser elevene føler seg tryggere på å komme med innspill og at det blir langt flere innspill når de kan skrive svarene inn anonymt samtidig som de gir hverandre ideer. En annen positiv side er å slippe alle de løse lappene og sorteringsarbeidet. Det kan du gjøre direkte i verktøyet. Noe som selvsagt gleder et lærerhjerte.
I: Enig, det handler mye om å skape en kollektiv undring sammen i klassen. Jeg hadde en god opplevelse med en oppstart av et tverrfaglig opplegg “Med litteraturen som vitne” om Holocaust. Vi startet opp med CoLaben om Gunvor Hofmos dikt, “Det er ingen hverdag mer”. Ved å legge opp til at elevene sammen får undre seg over tema, stemningen og bakgrunnen for diktet, vekkes interessen og engasjementet. De får en annen “inngang” og refleksjon. Det er mange store tema som berøres, og den genuine samtalen og diskusjonen som springer ut fra elevenes egne innspill, er ubetalelig. Elevene får på en måte eie innholdet i undervisningen mer enn i en tradisjonell undervisningsøkt.
K: CoLab har mange ulike steg som med sin egenverdi skaper undring, refleksjon og ønske om å lære mer. Serien om insekter (CoLab: kunne vi levd i en verden uten insekter) starter med en spørreundersøkelse, det var givende å se hvordan 5.klassingene umiddelbart begynte å diskutere og reflektere rundt klassens resultater. Det ble som en skatt å ta med seg i det videre arbeidet, og vi kunne trekke inn mange ulike fag i samtalen rundt undersøkelsen. Med tanke på undringsbegrepet i LK20 gir slike steg gode muligheter for elevenes refleksjoner. Det er inspirerende som lærer å se hvor engasjerende forskning i egen klasse er.
I: Ja, en lærer som er i dialog med elevene og som evner å bringe nye perspektiver og kritiske tanker inn i samtalen, gjør nok mye riktig. Jeg har lest en artikkel i Utdanningsforskning om et forskningsfunn fra et skoleutviklingsprosjekt, der 150 elever fikk erfare selvbestemmelse i læringsaktiviteter en dag i uken over ett skoleår. Funnene viste at selvbestemmelse var nye og positive erfaringer for elevene, der opplevelser av frihet og tillit, fri vilje og flyt var fremtredende. Denne selvbestemmelsen bør jo også gjelde i tilretteleggingen av egen undervisning. I situasjoner hvor det skal legges til rette med ulike tiltak, bør eleven foreslå sine egne tiltak i en trygg setting. For eleven står vel i første rekke når det gjelder å si sin mening om hvilken tilrettelegging av undervisning som hjelper og motiverer?
K: Jeg tenker det er her vi som ansvarlige pedagoger, må våge mer. Min erfaring, spesielt gjennom det siste skoleåret, er at elevmedvirkning og tverrfaglighet skaper entusiasme og motiverer elevene til dypere forståelse ved at de ser verden mer autentisk og ikke delt opp i fag. Jeg har tro på verdien av ordene vi velger å bruke sammen med elevene. Det siste året har jeg i perioder innført kreativt verksted på timeplanen. Jeg mener at ved å benevne det faglige innholdet med andre ord i seg selv kan skape engasjement. I kreativt verksted bruker vi ulike verktøy i LearnLab aktivt til å la elevene påvirke hvordan vi skal løse ulike oppgaver. Elevene bruker steg som åpne oppgaver for å få komme med ideer, ta valg om fremgangsmåte, hvilke verktøy de vil bruke og hvem som skal være mottaker. Det er ingen tvil om at denne metoden skaper engasjement. Ved bruk av CoLab blir ideer utvekslet, alle får et bredere utgangspunkt, og ingen sitter igjen med blanke ark.
I: Jeg har også god erfaring med variasjonen man får ved å bruke disse verktøyene. Om man lager tankekart i IdeaLab eller lager en bok i StoryLab, kan man få helhetlige undervisningsopplegg der elevene får brukt fagstoff og begreper i flere sammenhenger. Jeg kan bli enda flinkere til å gi elevene mine større frihet i kreativitet og medvirkning i oppgavene og innholdet i undervisningen. Nå som skolen er i endring med LK20, er det spennende å se om lærerne klarer å slippe taket i mange gamle vaner og gi rom for nye.
Vi lærere må ta i bruk hele læreplanen for å se bredden av mandatet vårt og formålet med arbeidet. De tverrfaglige temaene legger opp til en endring i den tradisjonelle faginndelingen. Tillit og tiltro til lærere er viktig i endringsfaser som den vi er inne i nå. Stødige og innarbeidede metoder som fører til gode læringsresultater skal settes inn i en større sammenheng. Læreres faglige dømmekraft kan settes på prøve i møte med tallbasert data som dømmekraft. Standardisert testing, nasjonale kartlegginger av læringsresultater mener vi kan sette kjepper i hjulene for elevenes integritet og deres selvfølelse som medvirkende i egen læringsprosess. Hvordan kan egentlig elevene få en reell medvirkning på egen læring når den aldersbestemte akademiske endestasjonen allerede er bestemt?
Hvordan kan vi klare å tilpasse alle moteordene og disse ferdighetene for fremtiden til det vi alltid har gjort? Hva med å si farvel til den holdningen og heller lene oss mer fremover? Hva med å tenke at nå kan vi bli med på en ny reise? Der vi sammen med elevene skaper det fremtiden virkelig trenger!
