Her er en oversikt over de ulike stegene man kan velge å bruke for å stille interaktive spørsmål i LearnLab, og en liten forklaring både på hvordan man kan bruke steget på en pedagogisk måte, og hvordan stegene kan fremme dybdelæring hos elevene.
I LearnLab har vi mange forskjellige funksjoner som du kan benytte deg av i arbeidet med å lage din egen lab. Det er imidlertid ikke alltid like lett å forstå hvordan man best mulig kan benytte seg av de ulike funksjonene, og hvordan disse best mulig kan fremme dybdelæring. Derfor har vi her laget en oversikt over de ulike stegene man kan velge, og gitt en liten forklaring både på hvordan man kan bruke steget på en pedagogisk måte, og hvordan stegene kan fremme dybdelæring hos elevene.
Oversikt over de 11 ulike stegene slik det ser ut når du redigerer en lab:
Innholdssteget
Dette steget passer godt til å introdusere temaer, og gi elevene en oversikt over det som skal gjennomgås. Innholdssteget har mange av de samme funksjonene som en slide I Powerpoint. Her kan man også skrive inn tekster og lime bilder og lenker for å gi innføring i et tema. Å mestre fagbegreper og ferdigheter er viktig for å fremme dybdelæring, og dette steget kan brukes til å introdusere viktige begreper innenfor emnet dere skal arbeide med. Samarbeid er også viktig her, og steget kan fint brukes til å utforme samarbeidsoppgaver deltakerne skal utføre. Problemløsningsoppgaver der deltakerne må reflektere og diskutere for å komme frem til løsninger vil også være godt egnet til dette steget.
Video
Videoer kan være et godt verktøy for å variere undervisningen, trigge forkunnskaper og gi kjennskap til nye temaer. Dette er et sterkt visuelt virkemiddel, og kan brukes for å vise ulike perspektiver i en sak. Det kan få deltakerne til å både tenke kritisk rundt videoens innhold, og reflektere rundt sin egen forståelse av temaet. Videoer kan gi elevene innsyn i nye tenkemåter fra andre land og kulturer som de selv ikke har erfaring med. Slik kan deres evne til å se større sammenhenger økes, og dermed kan videoer bidra til global læring. Dybdelæring innebærer at vi reflekterer over egen læring, og bruker det vi har lært i kjente og ukjente situasjoner. Gjennom bruken av video kan deltakerne få muligheten til å reflektere rundt sin egen forståelse på en ny måte, og ta stilling til perspektiver som de kanskje ikke har tidligere erfaring med. Dette krever kritisk tenkning og refleksjon både rundt egen forståelse, og rundt videoens innhold.
Ordsky
Å mestre fagbegreper er viktig for å skape dybdelæring. Ordskyen kan være et nyttig verktøy i arbeidet med å kartlegge deltakernes forståelse av ulike begreper, og ved å se alle de ulike innspillene som kommer fra andre deltakere, kan man ved hjelp av ordskyen også utvikle en ny forståelse av begreper. Dette samarbeidet vil dermed gjøre at man kan se nye sammenhenger. Ordskyen kan også bidra til å la deltakerne se sammenhenger mellom ulike fagområder, ettersom begreper kan dukke opp i ulike fag og med ulik betydning. Deltakerne kan møte på ord de ikke kjenner til og ved å få forklaring på disse kan arbeid med ordskyen styrke deltakernes språklige vokabular. Når alle har skrevet inn ord i ordskyen vil de ordene som er skrevet inn flest ganger bli store og motsatt med de ordene som er skrevet inn få ganger. Da er det viktig at den som presenterer får deltakerne til å diskutere hvorfor det ble slik og om de er enig i rangeringen av de store og små ordene. Da får deltakerne øvd på kritisk tenkning og resonnering.
Bildesky
Bildesky kan være et flott verktøy for å visualisere ulike begreper og konsepter som deltakerne arbeider med, og la dem arbeide med disse på en mer konkret måte enn tidligere. Dette steget kan også være svært nyttig for den som presentere, som vil få innsikt i hva slags forståelse deltakerne har opparbeidet seg om de begrepene man arbeider med. Bildeskyen kan brukes til å aktivisere deltakerne, blant annet ved at de kan laste opp bilder fra nettet selv eller ta egne bilder som de kan laste opp. Ekstra interessant kan det være å få elevene til å finne bilder av konsepter og begreper som er litt abstrakte, slik at deres forståelse av begrepene blir utfordret. Dette er et godt verktøy for de yngste deltakerne, så vel som de eldre.
Åpen oppgave
Den beste måten en lærer kan utvikle dypere forståelse hos elevene på, er å være bevisst på hvilke spørsmål som stilles, hvilke begreper disse spørsmålene skal sette eleven i stand til å oppdage, og hvilket innhold/bilder/virkemidler læreren skal benytte for å øke muligheten for at elever utvikler en dyp forståelse av begreper.
Nedenfor følger tips til hvordan man kan bruke åpne spørsmål i undervisningsøkten din:
- Åpne spørsmål som f.eks. «hva vil du lære mer om når det gjelder ….» kan brukes på slutten av labber for å finne en retning for videre arbeid.
- Åpne spørsmål om hva du synes var vanskeligst å huske eller forstå på slutten av en lab. La elevene hjelpe hverandre med å skrive huskeregler, og heng opp de huskereglene som får flest likes i klasserommet.
- Still oppfølgingsspørsmål til de svarene som du opplever som ekstra interessante!
- Bruk god tid på svarene som kommer, og følg dem opp. Få tak i hvordan elevene tenker fremfor å avgjøre om noe er rett eller galt. Direkte misoppfatninger kan korrigeres om de er på definisjonsnivå.
- Man må ikke ha svaret selv når man stiller åpne spørsmål. Å undre seg sammen med elevene er å være et godt forbilde
- Åpne spørsmål kan også brukes for å få elevene til å tenke over egne definisjoner. Gjennomfør en slik oppgave i begynnelsen av presentasjonen, og be dem om å definere ett eller to sentrale begreper. Se da hva de kan om temaet fra før.
Hvordan du kan utforme spørsmål som legger til rette for dybdelæring hos elevene kan du lese mer om i denne artikkelen: Spørsmål for dybdelæring.
Match
Med match-steget kan deltakerne oppdage sammenhenger mellom begreper på en morsom og engasjerende måte. Match er et spillbasert steg hvor deltakerne både kan samarbeide eller jobbe hver for seg med å finne ut hva som hører sammen, og på denne måten utvikle forståelse og oppdage nye begreper og sammenhenger, noe som er svært viktig for utviklingen av dypere læring. Match steget har mange bruksområder. Muligheten for å bruke bilder gjør at steget også passer godt for de yngste elevene, så vel som de eldre. Match steget kan tilpasses til de fleste fag, og gir god visuell støtte til læringsprosessen samtidig som deltakerne aktiveres.
Quiz
Ved å bruke quiz-steget får man engasjert deltakerne på en morsom måte, hvor de får muligheten til å ta aktive valg og løse problemer, enten på egenhånd eller sammen med andre. Quiz kan gi elevene muligheten til å reflektere over egen kunnskap, og tenke kritisk til de alternativene de må velge mellom. På denne måten kan deres muligheter for dybdelæring økes. Ved å la deltakerne samarbeide kan de også få god trening i hvordan de kan hjelpe hverandre, og hvordan de skal kommunisere sammen for å bli enige om ulike svaralternativer.
Rubrikk
Rubrikken kan brukes som analyse for økt refleksjon. Deltakerne blir ledet til å skrive inn i en av kategoriene, og blir derfor nødt til å reflektere over hva som passer inn hvor. Her kan de reflektere over sin egen forståelse av de ulike begrepene som skal rangeres. Rubrikken fungerer veldig godt som et verktøy for å visualisere ulike argumenter. Ved å stille spørsmål rundt, og sammenligne forskjellig argumentasjon, får deltakerne muligheten til å argumentere for hvorfor de har gjort de valgene de har gjort, samtidig som de får vurdert sine egne argumenter opp mot de andre deltagernes argumenter.
Ranking
Ranking kan brukes til å kartlegge deltakernes forståelse av ulike begreper. Ved å rangere begrepene blir de nødt til å forstå betydningen av begrepene og hva som skiller dem fra hverandre. Deltakerne må på bakgrunn av dette ta valg rundt hvilken rekkefølge begrepene skal rangeres i. Slik blir deltakerne aktivisert. Viktig å merke seg at steget ikke egner seg godt for meningsmålinger, da rekkefølgen som blir lagt inn av deg som lærer blir en fasit og deltakernes svar blir merket med rødt/grønt ut ifra om de har lagt alternativene i samme rekkefølge som læreren har lagt de inn.
Dette steget kan også skape grunnlag for diskusjon, da man i etterkant kan se på hvordan deltakerne har rangert, og de må argumentere for hvorfor de rangerte som de gjorde. På denne måten blir deltakerne nødt til å reflektere rundt sine egne valg og vurderinger, samtidig som deres forståelse av ulike begreper kan utvikles videre.
Spørsmål og svar
Spørsmål og svar kan være et nyttig verktøy for å utfordre deltakerne på å ta aktive valg, da de må ta stilling til hva de mener om ulike påstander eller spørsmål. Siden deltakerne her blir nødt til å velge mellom ulike svaralternativer, må de resonnere seg frem til hvilke alternativer de er mest enig i, før de velger ett av dem. På denne måten utvikles elevenes evne til refleksjon og problemløsning. I tillegg til dette kan spørsmål og svar fungere som egenvurdering på slutten av økten, der deltakerne vurderer hvorvidt de har oppnådd målene med økten. Da blir deltakernes stemme hørt og de bygger karakter gjennom innsikt i egne meninger og ferdigheter.
Spørreundersøkelse
Spørreundersøkelsen kan først og fremst være et nyttig verktøy for presentøren, da den fungerer godt til å kartlegge deltakernes ønsker og behov. For å sikre god læring er det viktig at deltakerne er motiverte for undervisningen. Ved å kartlegge deres behov blir det enklere å legge til rette for motiverende undervisning. I tillegg til dette tilrettelegges det også for aktivitet, ettersom deltakerne selv får påvirke hvilke temaer som skal gjennomgås. Spørreundersøkelser kan også fungere som egenvurdering for deltakerne. Da blir de nødt til å tenke over hvilke temaer de allerede har gode kunnskaper om, og hvilke temaer de trenger å lære mer innenfor.
Vi håper dette kan være til hjelp i arbeidet med labs! Dersom du ønsker en innføring i hvordan du bruker de ulike funksjonene, se vår opplæringslab her: opplæringslab
