Samfunnsfag
Her finner du oversikt over ressursene, sortert etter overordnet tema:
Samfunnskritisk tenking og sammenhenger
I dette temaet trenes elevene til å oppdage sammenhenger mellom det geografiske, historiske og det som skjer i nåtiden. Elevene analyserer hvordan makt og maktrelasjoner påvirker samfunnet. Dette innebærer at elevene skal kunne undre seg, reflektere omkring og vurdere hvordan kunnskap om samfunn blir til.
Disse undervisningsoppleggene omhandler tidsperioden steinalderen. Gjennom opplegget vil elevene tilegne seg grunnleggende begreper og kunnskaper om tidsepoken. Del 1- tar for seg grunnleggende kunnskap om epoken, slik at kjennetegnene blir satt. Del 2- tar for seg hvor kunnskapen kommer fra, arkeologenes funn, og sammenligningen til levemåten i dag. I tillegg får elevene fundere på om levemåten i steinalderen fortsatt finnes i dag. Serien består av fire labs, der de to første er beregnet for de aller yngste.
I denne serien av laber lærer elevene om elvekulturene som er grunnsteinen for den moderne samfunnsutviklingen. Det første samfunnet med en statsmakt, stuktur, lover og sammenhenger fant sted i midtøsten og hadde sin opprinnelse for ca 5500 år siden.
Ressursene fokuserer på hvorfor vi feirer 8.mai og 17.mai. Underveis møter elevene refleksjonsspørsmål, bilder og videoer for å gjøre fortellingen levende. Selv om ressursene inneholder historisk informasjon, er det refleksjonene rundt demokratiet i Norge som er det sentrale. Benytt gjerne ressursene i forbindelse med 8. mai og 17.mai, eller knytt dem til annet arbeid som omhandler demokrati og frihet.
Den første laben er en enkel innføring i hva kart er og de fire himmelretningene. Mange unge elever synes dette kan være et vanskelig og abstrakt område. I den andre laben blir deltakerne litt bedre kjent med nabolandene våre. Flagg, språk og hovedsteder er hovedfokus. Den tredje laben tar for seg hvor vi bor og hvordan vi kan finne frem til en adresse.
Demokratiforståelse og deltakelse
I dette temaet får elevene innsikt i forskjellene mellom land når det kommer til styresett og ivaretakelse av menneskerettigheter. De får hjelp til å oppdage hvorfor konflikter har oppstått og oppstår. Dette innebærer at elevene skal kunne undre seg, reflektere omkring og vurdere hvordan kunnskap om demokratiforståelse og deltakelse blir til.
Gjennom disse ressursene blir elevene introdusert for barnekonvensjonen og barns rettigheter med en undrende tilnærming. Tilnærmingen til emnet er nær elevenes eget liv og virkelighet og kan gi en dypere forståelse av viktige elementer, som verdien i å være unik og egne prioriteringer av hva som er viktig i ens eget liv.
Hva vil det si å velge? Hva betyr det å ha et valg? Er det alltid lett å velge? Hvem skal bestemme? Det fokuseres på å ta seg tid til å tenke og at det man liker ikke nødvendigvis er et godt valg. Serien består av fire labs som bygger på hverandre, men de kan også benyttes hver for seg.
I denne serien skal vi se på hva makt og demokrati er, og hvordan dette samspiller i vårt samfunn i dag. I første del tar vi for oss hva makt er og hva det vil si både i praksis og teori. Dette skjer gjennom å ta utgangspunkt i elevenes erfaringer og tanker, og deretter å legge til kunnskap gjennom undring og samtale. Videre i del 2, går vi videre på det direkte og indirekte samspillet i samfunnet.
I denne korte serien møter elevene årets fredsprisvinnere, blir litt kjent med Alfred Nobel og får hjelp til å oppdage likhetstrekk mellom krig og krangel.
Bærekraftige samfunn
Dette temaet handler om hvordan ressursene er fordelt i ulike samfunn. Elevene trenes i å forstå hvordan endringer i fortid og nåtid påvirker hvor bærekraftig ulike samfunn er. Dette innebærer at elevene skal kunne undre seg, reflektere omkring og vurdere hvordan kunnskap om bærekraftige samfunn blir til.
Dette opplegget tar sikte på å øke forståelsen av begrepene: “Rik” og “fattig”. Deltakerne blir utfordret på egen forforståelse og oppfatning av hva det egentlig innebærer å være rik eller fattig.
Gjennom refleksjon og samtale jobber elevene seg frem til forståelse for det å være på flukt. Serien består av fem labs som bygger på hverandre, men de kan også benyttes hver for seg.
Identitetsutvikling og fellesskap
I dette temaet arbeider elevene med å forstå hvorfor menneskene søker sammen i samfunn og hvordan identitetsutvikling og fellesskap blir påvirket av geografiske, historiske og nåtidige forhold.
Dette innebærer at elevene skal kunne undre seg, reflektere omkring og vurdere hvordan kunnskap om identitetsutvikling og fellesskap blir til.
Målet med undervisningsøktene er å bygge forståelse for at vi er ulike både utvendig og innvendig. Elevene skal beskrive et de er gode til og finne ord de kan bruke om seg selv. De skal reflektere over egne egenskaper, fortelle om disse til andre i klassen og se på de likheter og ulikheter som finnes i klassen. Målet er å bygge en forståelse for ulikheter og respektere disse. Øktene har også som mål å vite mer om sin familie og andres, både når det gjelder opprinnelse, språk og ulike oppgaver og gjøremål en familie har.
Denne perioden omhandler nettvett. Inspirasjon er hentet fra det gode opplegget til Røde Kors. I perioden følger vi noen faste gjennomgangsfigurer: Martin og Selma. Disse figurene finner vi også i andre labs.
Her finner du ressurser om det samiske urfolk, minoriteter og fellesskap. Her får du som lærer veiledning til gjennomføring av labene og tips til hvor du kan finne mer informasjon om samene som urfolk og undervisningstips til tema kjønn og seksualitet.
Denne tverrfaglige laben tar opp mange av verdiene vi kan lese om i læreplanens overordnede del og har med seg de fleste kompetansemål (1.-7.trinn) som omhandler samene.
I denne serien tar vi utgangspunkt i ny overordnet del av læreplanverket. I den sammenheng har det blitt laget en Lab-serie som tar for seg aspekter ved voksenlivet, som “den ansvarlige voksen”, “yrker” og “penger vokser på trær”. Gjennom disse tre labene vil elevene kunne utfordre seg på spørsmål knyttet til livet etter studier, med ansvar, jobb og forbruk.