Identitet, selvbilde og kultur ISK 3.-4. trinn

LearnLab – identitet, selvbilde og kultur (LearnLab ISK) skal synliggjøre begrepene identitet, selvbilde og kultur. Det består av oppgaver og simuleringer som gjør at elevene kan kjenne igjen og sette ord på begreper som mobbing, rus, seksualitet, trakassering og vold. Opplæringen bidrar til å skape forståelse for begrepene og forebygge uønskede hendelser.  

Innhold:

Learnlab ISK er bygget opp rundt de tre kjernekomponentene identitet, å være sammen og kropp og seksualitet. De er lagt i serier med en klar progresjon fra 1. klasse til og med videregående skole. Den gjennomgående teorien er å kjenne seg selv, speile seg i andre, synliggjøre forskjellighet og at det i seg selv er en styrke. Gjennom prosesser utfordres elevene til å reflektere rundt begreper og bruke dem i ulike sammenhenger for å kunne operere innenfor et sett kriterier og sette egne grenser.

Det følger lærerveiledning til hver serie og til hvert undervisningsopplegg.

Identitet

Undervisningsøktene har flere målsettinger, speile seg selv i en gruppe og se hvilken betydning gruppen og ulike roller har for identitetsutviklingen. De tar opp personlig og sosial identitet med størst fokus på sosial identitet. Hvordan definere våre handlinger og hvem vi er? Øktene skaper en dypere forståelse for identitet – hva er det som lar seg påvirke? Øktene ender med en refleksjon rundt hvordan de kan beskytte identiteten sin, Samtalen, undringen og refleksjonen er sentral i alle økter om identitet. Her synliggjøres betydningen av tilhørighet og styrken som ligger i forskjellighet.

Oahpahusbargguid ulbmil lea hukset ipmárdusa das ahte mii leat iešguđetláganat sihke olgguldasat ja siskkáldasat. Oahppit galget čilget masa sii leat čeahpit ja gávdnat sániid mat govvidit sin. Sii galget reflekteret sin iešvuođaid birra ja muitalit dáid birra earáide luohkás. Sii galget maiddái geahčadit mainna lágiin skuvlaoappát ja skuvlavieljat leat seammaláganat, muhto maiddái sierraláganat. Ulbmil lea hukset ipmárdusa iešguđetláganvuođaide ja dáid árvvusatnit. Oahpahusbargguin lea maiddái mihttomearrin oahppat eanet iežas ja earáid bearrašiid birra. Dat guoská sihke gos bohtet, gielaide ja makkár barggut ja doaimmat iešguđetge bearrašis leat. Oahppit sáhttet čállit iežaset girjjis Storylabas dahje ásahit dohko girjji man sáhttá gohčodit juogo “Mu identitehta”, mu “Giisá” dahje mu “Árdnabumbá”.Illustrasjonsbilde som viser de ulike innholdselementene i serien.

Se denne ressursen i biblioteket

Å være sammen (vennskap, mobbing, nettvett og vold)

I temaet “Å være sammen” inngår vennskap, mobbing, nettvett og vold. Elevene blir utfordret på egen språkbruk, samt egne og andres handlinger. Inkludering og identitet er sentrale begrep. I disse øktene er klassesamtalen sentral. Det er viktig å sette av god til å ta opp elevenes svar, undre seg, reflektere og bygge videre på enkelte utsagn.

Fáddái “Ovttastallat” gullet ustitvuohta, olmmáivuohta, givssideapmi, morála dásit, fierpmádat ja veahkaváldin. Labbat sisttisdollet iešguđetlágan čuolmmaid ja gažaldagaid mat dađistaga šaddet váddáseabbon. Oahppit hástaluvvojit iežaset giellageavaheapmái, ja sihke iežas ja earáid daguide. Inkluderen ja iešdovdu leat guovddáš doahpagat. Ráiddus leat máŋga oasi, mat čuvvot nubbi nuppi, muhto daid lea vejolaš geavahit maid sierra. Dáin hárjehusain lea luohká ságastallan guovddážis. Lea mávssolaš atnit buori áiggi ohppiid vástádusaid gieđahallamii. Imaštallat, reflekteret ja čiekŋudit muhtun cealkámušaide. Oahppit sáhttet čállit iežaset girjjis Storylabas dahje ásahit dohko girjji man sáhttá gohčodit juogo “Mu identitehta”, mu “Giisá” dahje mu “Árdnabumbá”.Illustrasjonsbilde som viser de ulike innholdselementene i serien.

Se denne ressursen i biblioteket

Kropp og seksualitet

Serien kropp og seksualitet inneholder rus, seksualitet og overgrep. Den består av oppgaver og simuleringer som gjør at elevene kan kjenne igjen og sette ord på begreper som rus, seksualitet og overgrep. Opplæringen bidrar til å skape forståelse for begrepene og kan forebygge uønskede hendelser.  

Flere av oppleggene inneholder spørsmål til refleksjon som kan være krevende. 

Oahpahus seksualitehta birra galgá veahkehit mánáid ja nuoraid vuohkkasit hálddašit sosiála ja seksuálalaš dilálašvuođaid. Lea rávisolbmuid ovddasvástádus mánáid gáhttet ja várjalit. Ollesolbmot fertejit dorvvolaš, oadjebas rámmaid ráhkadit vai mánát arvet hupmat seksualitehta birra. Okta vuohki mot olahit dán, lea oahpahusas hupmat seksuála illasteami birra ja addit ohppiide vejolašvuođa jearahallat ja reflekteret fáttá birra. Go mánáiguin hupmá seksuála illasteami birra, de lea dát mielde suddjeme mánáid. Dat lea sin vuoigatvuohta. Oahppit sáhttet čállit iežaset girjjis Storylabas dahje ásahit dohko girjji man sáhttá gohčodit juogo “Mu identitehta”, mu “Giisá” dahje mu “Árdnabumbá”.Illustrasjonsbilde som viser de ulike innholdselementene i serien.

Se denne ressursen i biblioteket