114.000 unge mellom 15 og 29 år sto utenfor arbeid, utdanning og arbeidsmarkedstiltak i Norge i 2024. Det tilsvarer 16,2 prosent av alle unge i denne aldersgruppen.
Bak statistikken ligger svært ulike historier. Det finnes derfor ingen enkelt årsak til utenforskap – og heller ingen enkelt løsning.
For mange starter utfordringene lenge før de blir synlige i statistikken. Manglende mestring, svake grunnleggende ferdigheter, språkbarrierer, lav deltakelse, fravær eller manglende tilhørighet kan utvikle seg over tid. Derfor bør diskusjonen om utenforskap ikke bare handle om hva vi gjør etter at en ungdom har falt ut, men også om hvordan skole og oppvekst kan bli bedre til å se behov, tilpasse opplæringen og utvikle kompetansen rundt barnet tidligere.
Her kan teknologi spille en viktig rolle. Ikke som erstatning for læreren, skolelederen eller andre fagpersoner, men som infrastrukturen som knytter læring, kompetanseutvikling og innsikt tettere sammen.
Tidlig innsats krever mer enn mer data
Skoler og kommuner mangler ikke nødvendigvis informasjon. Utfordringen er ofte at informasjonen befinner seg på forskjellige steder. Elevens læringsarbeid finnes i ett system. Undersøkelser i et annet. Kompetanseheving av lærerne skjer et tredje sted. Kartlegging gjennomføres kanskje sporadisk, mens ledelsen må hente informasjon fra en rekke kilder for å forstå hva organisasjonen faktisk trenger.
Utdanningsdirektoratet beskriver kvalitetsutvikling som en kontinuerlig prosess hvor man først må innhente informasjon og etablere et felles kunnskapsgrunnlag, før man vurderer og setter inn tiltak. Det peker mot et viktig prinsipp: Data har liten verdi dersom de ikke fører til læring og handling. Det er nettopp i denne sammenhengen Learnlab kan være interessant for skole og oppvekst.
Eksempel 1: Eleven som gradvis mister mestring
Tenk deg en elev på ungdomstrinnet.
Eleven møter opp, men deltar mindre enn tidligere. Skriftlige arbeider viser svakere progresjon, og eleven blir stadig mer passiv i undervisningen.
Hver enkelt observasjon trenger ikke være dramatisk. Problemet oppstår når ingen får øye på utviklingen samlet.
I Learnlab kan læringsaktiviteter, elevbidrag, oppgaver, formative tilbakemeldinger og progresjon inngå i samme læringsmiljø. Learnlabs AI-løsninger er blant annet utviklet for å støtte formative vurderinger, tilpassede tilbakemeldinger og innsikt i læringsprogresjon. Læreren vurderer og redigerer tilbakemeldingene før de gis til eleven. (info.learnlab.net)
Dermed kan teknologien bidra til å gjøre utviklingen lettere å se.
Ikke ved at en algoritme bestemmer at «denne eleven kommer til å falle ut», men ved at læreren får et bedre kunnskapsgrunnlag for å stille spørsmål tidligere: Hva har endret seg? Hvor opplever eleven mestring? Hva strever eleven med? Og hvordan kan undervisningen tilpasses nå?
Forskjellen er viktig.
Målet er ikke automatisert kategorisering av barn. Målet er å gjøre den profesjonelle oppfølgingen bedre informert.
Eksempel 2: Eleven som kan mer enn han får vist
En annen elev forstår mye av fagstoffet, men har norsk som andrespråk. Tradisjonelle skriftlige oppgaver gir derfor et ufullstendig bilde av kompetansen.
Hvis vurderingen først og fremst måler elevens evne til å formulere avansert norsk, kan språkbarrieren bli forvekslet med manglende faglig forståelse.
Her kan et mer multimodalt læringsmiljø gi eleven flere måter å arbeide, skape og demonstrere kompetanse på. Learnlab tilbyr også AI-støtte som kan tilpasse formative tilbakemeldinger til blant annet språklige og kognitive behov. (info.learnlab.net)
Det handler ikke om å senke forventningene.
Det handler om å gjøre det lettere å skille mellom hva eleven ikke kan, og hva eleven ennå har problemer med å uttrykke på én bestemt måte.
Det kan være avgjørende dersom ambisjonen er en inkluderende skole der flere opplever mestring og tilhørighet.
Eksempel 3: Kartlegg kompetansen til de voksne – ikke bare utfordringene til elevene
Forebygging av utenforskap handler heller ikke bare om eleven.
Kvaliteten på tilbudet avhenger av kompetansen til menneskene rundt eleven.
En kommune kan for eksempel oppdage at ansatte møter stadig flere barn med sammensatte behov, men samtidig være usikker på hvor kompetansegapene faktisk finnes.
Har ansatte tilstrekkelig kompetanse på inkluderende praksis? Kartlegge elevens styrker? Språkutvikling? Kunstig intelligens? Tilpasset opplæring? Skolefravær? Spesialpedagogiske problemstillinger?
I stedet for å kjøpe det samme kurset til alle, kan kommunen først kartlegge kompetanse og kompetansebehov.
Learnlab har allerede vært brukt i arbeid med Kompetanseløftet, der prosessen beskrives i tre steg: utvikle en felles forståelse av kompetansebehovet, kartlegge behovet som del av kollektiv læring og deretter utvikle organisasjonen på bakgrunn av de identifiserte behovene. (info.learnlab.net)
Dette samsvarer godt med Utdanningsdirektoratets føringer. Udir understreker at kompetansetiltak bør bygge på lokale behov, være forankret i organisasjonen og kombineres med utprøving, refleksjon og utvikling av profesjonsfellesskapet. Direktoratet knytter også kompetanseutviklingen eksplisitt til blant annet forebygging av utenforskap, inkludering og tilpassede pedagogiske tilbud. (Udir)
Her får vi en annen logikk:
Kartlegg behov → prioriter kompetanse → gjennomfør e-læring og utvikling → prøv ut ny praksis → innhent nye data → vurder effekten.
E-læring blir dermed ikke et bibliotek av kurs ansatte skal «komme seg gjennom».
Det blir en del av skolens kontinuerlige kvalitetsutvikling.
Eksempel 4: Fra medarbeiderundersøkelse til konkret utvikling
Se for deg en kommune med 25 skoler.
Kommunen ønsker å styrke inkluderende praksis, men vet ikke om utfordringene er de samme overalt.
I stedet for å starte med ett standardisert tiltak for alle, kan kommunen samle inn data fra ansatte.
Hvordan vurderer lærerne egen kompetanse? Hvor opplever de størst utfordringer? Hvilke områder ønsker de mer støtte på? Finnes det tydelige forskjeller mellom skoler, roller eller nivåer?
Learnlab Survey er utviklet for anonym datainnsamling og analyse, og kan strukturere og sammenligne resultater på tvers av organisatoriske nivåer. (info.learnlab.net)
Det gjør det mulig å gå fra: «Vi tror vi trenger et kurs om inkludering»
til: «Dataene viser at disse skolene særlig trenger kompetanse på dette området, mens andre skoler har andre behov.»
Deretter kan kompetansetiltak og e-læring målrettes.
Og etter en periode kan man samle inn nye data og undersøke om praksis faktisk har endret seg.
Dette er forskjellen mellom å gjennomføre kompetanseheving og å drive systematisk kompetanseutvikling.
Eksempel 5: Én sammenhengende utviklingssløyfe
Det mest interessante oppstår når disse funksjonene kobles sammen.
En skoleeier kan eksempelvis:
- Samle inn data
Kartlegge læringsmiljø, kompetanse og lokale utfordringer. - Analysere behovene
Identifisere mønstre og områder hvor det er behov for utvikling. - Kartlegge kompetanse
Finne ut hvilken kompetanse ansatte allerede har og hvor det finnes gap. - Gjennomføre kompetanseutvikling
Tilby relevante digitale læringsløp og e-læring til ulike grupper. - Endre praksis i klasserommet
Gi lærerne verktøy for aktive læringsprosesser, differensiering, formative tilbakemeldinger og oppfølging. - Følge utviklingen
Bruke nye læringsdata og undersøkelser til å vurdere hva som fungerer og hvor det fortsatt er behov for tiltak.
Da beveger man seg fra fragmenterte systemer til én kontinuerlig utviklingssløyfe mellom data, kompetanse og praksis.
Kunstig intelligens bør gjøre fagpersonen sterkere
Kunstig intelligens vil kunne gjøre denne sammenhengen enda viktigere.
Learnlab KI kan hjelpe læreren med å forstå elevbidrag, utarbeide forslag til formative tilbakemeldinger, tilpasse læringsinnhold og identifisere utvikling over tid. På organisasjonsnivå kan AI bidra til å analysere større mengder datamateriale og gjøre mønstre lettere tilgjengelige.
Learnlab bygger nettopp på at KI skal støtte – ikke erstatte – menneskelig vurdering. (info.learnlab.net)
Det er et avgjørende prinsipp i arbeid med barn og unge:
- Teknologien kan finne mønstre. Mennesket må forstå konteksten.
- Teknologien kan foreslå. Fagpersonen må vurdere.
- Teknologien kan effektivisere. Relasjonen mellom mennesker kan den ikke erstatte.
- Teknologi løser ikke utenforskap – men den kan gjøre oss bedre rustet til å forebygge det
Over 140 000 unge utenfor arbeid, utdanning og arbeidsmarkedstiltak er et komplekst samfunnsproblem.
Hvis teknologien kan hjelpe oss å se læringsbehov tidligere, gi elever flere muligheter til å vise hva de kan, styrke kompetansen til menneskene rundt eleven og gi skoleledere og kommuner et bedre kunnskapsgrunnlag for sine beslutninger, kan den være en viktig del av løsningen.
Det er dette Learnlab kan bidra med:
- Læring for eleven.
- Kompetanseutvikling for den ansatte.
- Innsikt for læreren og lederen.
- Data som kan omsettes til handling for skoleeier og kommune.
Ikke flere separate digitale verktøy.
Men en sammenhengende infrastruktur for å kartlegge, lære, forstå, utvikle og følge opp.
For hvis vi virkelig ønsker å redusere utenforskap, holder det ikke å bli bedre til å hjelpe mennesker etter at de har falt utenfor.
Vi må også bli bedre til å se, forstå og handle mens vi fortsatt har muligheten til å forhindre at det skjer.
