114.000 unge mellom 15 og 29 år sto utenfor arbeid, utdanning og arbeidsmarkedstiltak i Norge i 2024. Det tilsvarer 16,2 prosent av alle unge i denne aldersgruppen.
Bak statistikken ligger svært ulike historier. Det finnes derfor ingen enkelt årsak til utenforskap – og heller ingen enkelt løsning.
Alle elever skal få mulighet til å lære, mestre og utvikle sitt potensial. Det krever undervisning som kombinerer tydelige forventninger, relevante utfordringer og støtte som hjelper eleven videre.
Skal vi lykkes, må vi følge med på hva elevene faktisk lærer. Utvikler de større forståelse? Blir de tryggere på grunnleggende ferdigheter? Kan de bruke kunnskapen i nye sammenhenger og arbeide mer selvstendig?
Svarene må få betydning for hvordan vi underviser, tilrettelegger og utvikler skolen.
Learnlab er en plattform for læring, mestring, kompetanseutvikling og skoleutvikling. Ved å knytte læringsaktiviteter, vurdering, kartlegging, e-læring og innsikt tettere sammen, kan plattformen støtte et systematisk arbeid for størst mulig læringsutbytte.
Tidlig innsats krever mer enn mer data
Skoler og kommuner mangler ikke nødvendigvis informasjon. Utfordringen er ofte at informasjonen befinner seg på forskjellige steder. Elevens læringsarbeid finnes i ett system. Undersøkelser i et annet. Kompetanseheving av lærerne skjer et tredje sted. Kartlegging gjennomføres kanskje sporadisk, mens ledelsen må hente informasjon fra en rekke kilder for å forstå hva organisasjonen faktisk trenger.
Utdanningsdirektoratet beskriver kvalitetsutvikling som en kontinuerlig prosess hvor man først må innhente informasjon og etablere et felles kunnskapsgrunnlag, før man vurderer og setter inn tiltak. Det peker mot et viktig prinsipp: Data har liten verdi dersom de ikke fører til læring og handling. Det er nettopp i denne sammenhengen Learnlab kan være interessant for skole og oppvekst.
Eksempel 1: Oppdag når læringen stopper opp
Tenk deg en elev på ungdomstrinnet som møter opp, leverer oppgaver og deltar i undervisningen. Likevel viser elevens arbeid liten faglig utvikling. De samme misforståelsene går igjen, og eleven trenger stadig like mye hjelp.
Da må læreren kunne undersøke hva eleven har forstått, hvor utfordringene ligger, og hvilke endringer i undervisningen som kan hjelpe.
I Learnlab kan elevbidrag, oppgaver og tilbakemeldinger gi grunnlag for å følge læringsarbeidet over tid. KI-støtten kan utarbeide forslag til formative tilbakemeldinger og bidra med innsikt i progresjon. Læreren gjennomgår, tilpasser og formidler tilbakemeldingene. Les om Learnlabs KI-støtte.
Læreren kan bruke dette sammen med observasjoner og samtaler med eleven til å velge neste steg: en annen forklaring, mer målrettet øving, språkstøtte eller en ny måte å arbeide med fagstoffet på.
Etterpå må utviklingen følges opp. Kan eleven forklare sammenhengen bedre? Løse en tilsvarende oppgave mer selvstendig? Bruke det som er lært i en ny situasjon?
Slik blir tilrettelegging en prosess der undervisningen justeres på bakgrunn av elevens læring.
Eksempel 2: Gi eleven mulighet til å utvikle og vise kompetanse
En elev med norsk som andrespråk kan forstå mye av fagstoffet, men streve med å uttrykke forståelsen skriftlig. Da trenger læreren et vurderingsgrunnlag som gjør det mulig å skille mellom faglige utfordringer og språkbarrierer.
Når målet er å undersøke faglig forståelse, kan eleven få forklare gjennom tekst, lyd, bilder, video eller en kombinasjon av uttrykksformer. Språkstøtte kan gjøre fagstoffet mer tilgjengelig og hjelpe eleven med å delta i læringsarbeidet.
I Learnlab kan læreren kombinere slike arbeidsformer og tilpasse aktivitetene til læringsmålene. Samtidig kan eleven arbeide systematisk med å utvikle språket som faget krever.
Forventningene til læring skal være tydelige. Støtten skal hjelpe eleven med å forstå mer, uttrykke seg bedre og gradvis mestre mer på egen hånd.
Det samme prinsippet gjelder elever som trenger større utfordringer. En elev kan ha sterke interesser og ferdigheter innen teknologi, praktisk problemløsning eller skapende arbeid som undervisningen i liten grad får frem. Når læreren får øye på disse styrkene, kan de brukes som utgangspunkt for videre faglig utvikling.
Eksempel 3: Knytt de voksnes kompetanseutvikling til elevenes læring
Skal elevene få større læringsutbytte, må skolen også undersøke hva lærerne og andre ansatte trenger for å utvikle undervisningen og oppfølgingen.
En skole kan for eksempel oppdage at mange elever strever med å forstå fagtekster. Da bør kompetanseutviklingen rette seg mot hvordan lærerne kan arbeide med begreper, lesestrategier og faglig forståelse i undervisningen.
En annen skole kan ha behov for å styrke underveisvurderingen, utfordre elever som har kommet langt, eller utvikle en mer målrettet bruk av KI.
Kartleggingen kan følges opp med relevante læringsløp, e-læring, felles refleksjon og utprøving i praksis. Utdanningsdirektoratet fremhever nettopp betydningen av langsiktig arbeid, organisatorisk forankring, utprøving og profesjonsfellesskap i kompetanseutviklingen.
Oppfølgingen bør undersøke både hva de ansatte har lært, hvordan praksisen har endret seg, og hvilken utvikling de ser hos elevene.
Da får kompetanseutviklingen en tydelig forbindelse til skolens kjerneoppgave.
Eksempel 4: Bruk undersøkelser til å forbedre undervisningen
Se for deg en kommune som ønsker å styrke elevenes mestring og læringsresultater på tvers av skolene.
For å prioritere godt trenger kommunen innsikt i både elevenes erfaringer, undervisningen og de ansattes kompetansebehov.
Forstår elevene hva de skal lære? Opplever de passende utfordringer? Hjelper tilbakemeldingene dem videre? Har lærerne tid og støtte til å utvikle undervisningen sammen?
Learnlab Survey støtter anonym datainnsamling, KI-assistert analyse og sammenligning av resultater mellom grupper og organisatoriske nivåer. Det kan gi et bedre grunnlag for å identifisere lokale utviklingsbehov. Les om Learnlab Survey.
Undersøkelsene må ses i sammenheng med elevenes arbeid, faglige progresjon og lærernes vurderinger. Elevenes opplevelse av støtte og mestring er viktig informasjon, og må suppleres med innsikt i hva de faktisk lærer.
På dette grunnlaget kan skolene velge mer målrettede tiltak. Etter en periode kan de undersøke om undervisningen har endret seg, hvordan elevene opplever endringene, og hvilke tegn til faglig utvikling som er synlige.
Eksempel 5: Knytt elevens læring til skolens og kommunens utvikling
Det systemiske arbeidet begynner med å se elevenes læring i sammenheng med undervisningen, profesjonsfellesskapet, ledelsen og støtten rundt eleven.
Learnlab kan støtte en sammenhengende arbeidsprosess:
- Avklar hva elevene skal lære. Etabler tydelige mål og en felles forståelse av hva mestring og progresjon innebærer.
- Undersøk utgangspunktet. Bruk elevens arbeid, kartlegginger, observasjoner og samtaler til å forstå styrker og læringsbehov.
- Utvikle undervisningen og kompetansen. Velg arbeidsformer, støtte og kompetansetiltak som svarer på behovene.
- Prøv ut og følg opp. Gjennomfør tiltakene, gi tilbakemeldinger og undersøk hvordan elevene responderer.
- Vurder læringsutbyttet. Se etter større forståelse, bedre ferdigheter, mer selvstendighet og evne til å bruke kunnskapen.
- Juster og del erfaringene. Bruk innsikten i profesjonsfellesskapet og i skolens og kommunens videre prioriteringer.
Når flere tjenester er involvert, trenger de også felles retning og avklarte ansvarsforhold. Samarbeidet rundt eleven må bidra til sammenheng i støtten og oppfølgingen av læringen.
Skoleledelsen og kommunen har ansvar for å legge til rette for dette arbeidet gjennom tid, kompetanse, organisering og tydelige prioriteringer.
Pedagogisk KI skal styrke læringsarbeidet
Pedagogisk KI kan hjelpe læreren med å bearbeide elevbidrag, utforme tilbakemeldinger og få oversikt over læringsarbeidet. Læreren bruker innsikten sammen med sin faglige vurdering og kjennskap til elevene.
For eleven skal støtten bidra til å forstå, øve, reflektere og utvikle egen kompetanse. Et godt sluttprodukt må følges opp med innsikt i hva eleven selv forstår og mestrer.
Teknologien må derfor brukes målrettet. Læreren leder undervisningen og vurderer hvilke arbeidsformer og verktøy som best støtter læringsmålene. Digitale aktiviteter kan kombineres med lesing, skriving, samtaler, samarbeid og praktisk arbeid.
Målestokken er læringsutbyttet og den kompetansen eleven utvikler.
Dokumentasjon og innsikt som gir retning
Med Learnlab kan læreren få et bedre grunnlag for å følge elevens progresjon, tilpasse undervisningen og synliggjøre neste steg i læringen. Skoleledelsen og kommunen kan bruke kartlegginger og undersøkelser til å prioritere kompetanseutvikling og følge opp arbeidet med kvalitet.
Ambisjonen er at flere elever skal utvikle solide kunnskaper og ferdigheter, oppleve mestring og få brukt sitt potensial i fellesskap med andre. Slik kan arbeidet med læring også bidra til å forebygge at elever blir hengende etter og mister tilknytningen til skole og videre utdanning.
Vil dere arbeide mer systematisk med mestring og læringsutbytte? Ta kontakt med Learnlab for å se hvordan lærere, skoleledere og kommunen kan få dokumentasjon og innsikt til å følge utviklingen og forbedre resultatene av læringen.
