Vg2 akvakultur handlar om røkting og drift av ulike typar akvakulturanlegg ut i frå miljømessige, etiske, biologiske, tekniske og økonomiske forhold. Programfaga skal gi elevane kompetanse knytt til berekraftig og trygg matproduksjon som er etterspurt i samfunnet, og bidra til å utvikle sjølvstendige yrkesutøvarar til framtidig arbeid i ulike anlegg og driftsformer i akvakulturnæringa.
Her finn du oversikt over ressursane, sortert etter programfaga:
Elevane skal få kunnskap om livssyklusen til ulike oppdrettsartar og forstå grunnleggjande fiskeanatomi, inkludert prinsippa for motstraumsutveksling og osmose. I tillegg skal dei fordjupe seg i prosessen rundt smoltifisering.
Elevane skal lære om grunnleggande mikrobiologi, fiskehelse, fagterminologi innan fiskehelsefaget, typiske symptom på fiskesjukdomar, vanlege virussjukdomar som PD og ILA, samt lakselus og bakteriesjukdomar.
Elevane skal lære om kva vi ønskjer å oppnå med avl av fisk, og korleis vi ved hjelp av genteknologi, inkludert GMO og CRISPR, kan utvikle ønskte eigenskapar i avlsfisk.
Seriane Akva DP4 og Akva BM 4 er dei same, sidan innhaldet passar i begge fag. Elevane skal lære om vasskvalitet og produksjon, med fokus på korleis faktorar som pH, gass-, oksygen-, salt-, nitrogen- og karbondioksidnivå, nivå av hydrogensulfid og andre metall, samt temperatur, vert påverka av havstraumar og vassirkulasjon. Desse faktorane legg føringar for vasskvaliteten, som igjen dannar grunnlaget for kva produksjonstiltak som må til.
Gjennom praktiske øvingar og refleksjon får elevane innsikt i korleis oppdrett påverkar miljøet rundt anlegga og korleis interesser og maktstrukturar påverkar debatten om havbruk. Med fokus på miljøovervaking, som MOM-prøvar, og spørsmål som “Kven eig sanninga?”, utforskar dei korleis ulike synspunkt og interesser kan stå i konflikt. Gjennom diskusjonar og kreative oppgåver utviklar elevane forståing for komplekse utfordringar knytt til sameksistens i havbruksnæringa.
Elevane lærer om viktigheita av vask, hygiene og HMS i havbruksnæringa, eit av dei farlegaste yrka i Noreg. Gjennom praktiske oppgåver og refleksjon utforskar dei reinhaldsprosedyrar, tydinga av avviksmeldingar og trygg jobb-analyse (SJA), og kvifor haldninga “skal berre” er ein av dei farlegaste i arbeidslivet. Målet er å utvikle ferdigheiter i å planleggje, gjennomføre og vurdere tiltak som sikrar tryggleik og kvalitet på arbeidsplassen.
Elevane lærer om fôr og fôring i akvakultur, med særleg vekt på fôrstrategiar, økonomi og miljøpåverknad. Læringsopplegget utforskar korleis norske forhold skapar særskilde utfordringar for fôringa. Gjennom diskusjon av omgrep som fôrfaktor, appetittfôring og tabellfôring, og analysar av korleis lys, temperatur og fiskens behov påverkar produksjonen, utviklar elevane ferdigheiter til å rekne ut, vurdere og tilpasse fôringsmetodar for å optimalisere både berekraft og økonomisk effektivitet.
Elevane lærer om produksjonsplanlegging i akvakultur, med fokus på korleis ein god produksjonsplan og produksjonskontroll bidreg til optimalisering av drift og sikrar føreseielege resultat. Læringsopplegget dekkjer sentrale tema som biomasseauke, fôrforbruk, dødelegheit, vatn- og oksygenbehov, samt krav frå styresmakter som Fiskeridirektoratet og Mattilsynet. Gjennom praktiske oppgåver knytt til utarbeiding av produksjonsplanar, utviklar elevane ferdigheiter i å tolke data, planleggje kritiske operasjonar og forstå korleis nøyaktigheit påverkar både økonomi og omdømmet til verksemda.
Seriane Akva DP4 og Akva BM 4 er dei same, sidan innhaldet passar i begge fag. Elevane skal lære om vasskvalitet og produksjon, med fokus på korleis faktorar som pH, gass-, oksygen-, salt-, nitrogen- og karbondioksidnivå, nivå av hydrogensulfid og andre metall, samt temperatur, vert påverka av havstraumar og vassirkulasjon. Desse faktorane legg føringar for vasskvaliteten, som igjen dannar grunnlaget for kva produksjonstiltak som må til.
Elevane får innsikt i organisering av akvakulturbedrifter, bedriftskultur og plikter og rettar i arbeidslivet. Læringsopplegget utforskar økonomi, hierarki, roller og ansvar i både små og store akvakulturbedrifter, og korleis bedriftskultur påverkar arbeidsmiljøet. Gjennom praktiske oppgåver og diskusjonar utviklar elevane forståing for korleis organisasjonsmodellar og god kommunikasjon bidreg til å skape ei velfungerande og berekraftig bedrift.
Elevane lærer om samanhengen mellom kvalitet og marknad i akvakultur, med fokus på korleis produksjon, merkeordningar og omdømme påverkar verdien til produkta på marknaden. Gjennom diskusjonar og praktiske oppgåver utforskar dei tema som definisjonsmakt, sameksistens og marknadens krav til kvalitet. Målet er å gi elevane ferdigheiter i å vurdere, beskrive og drøfte korleis kvalitet og omdømme kan styrkje konkurranseevna til produkt frå havbruksnæringa.
Elevane skal lære om oppbygging og krav til sjøanlegg, inkludert NYTEK-forskrifta og NS9415-standarden. Dei skal òg få innsikt i dødfiskhandtering, drift av landbaserte anlegg, klekkebakkar, samt produksjon og drift i rogn- og yngelanlegg.
Elevane skal lære å velje materialar etter formål og utføre samanføyingar. Vidare skal dei bruke reiskapar og utstyr ut frå situasjon og behov, utstyret si oppbygging og bruksområde.
Elevane skal lære om arbeid på båt: tryggleik, navigasjon, vedlikehald, utstyr, naudprosedyrar, og korleis ein kan arbeide trygt om bord på fartøy brukt i akvakultur. Vidare skal dei lære om motor: motorkomponentar, vedlikehald og skilnadene mellom innanbords- og utanbordsmotor og så bortetter.
