Å starte på skolen i et nytt land uten å kunne språket, er en krevende inngang til utdanning for mange elever i Norge. I 2018 ble jeg kontaktlærer for en jente som hadde kommet som flyktning fra Syria. Hun lærte meg mye om hva ambisjoner og utholdenhet kan bety i møte med utfordringer.
Etter to år i velkomstklasse begynte hun i 8. klasse på ungdomsskolen der jeg jobbet. Hun mestret verken samtaler på norsk eller fagtekster, og lærerrollen ble en balansekunst. Jeg instruerte først hele klassen, før jeg satt meg ned med henne og forklarte hva hun skulle gjøre ved hjelp av kroppsspråk, tegn, stikkord, Google Translate og en blanding av norsk og engelsk. Hun var ikke så glad i morsmålsundervisningen i arabisk, for da ble hun tatt ut av klassen. Leksene ble også vanskelige, for hun hadde ingen hjemme som kunne hjelpe.
Det var vanskelig for henne å bli ordentlig kjent med de andre i klassen. Selv om klassen var inkluderende, var språkbarrieren et hinder. Hun klarte ikke å bidra i samtalene, og sto ofte litt stille ved siden av og lyttet til ord hun ikke helt forsto. Likevel ga hun seg ikke. Hun lyttet, spurte og jobbet videre, tålmodig og målbevisst. På juleavslutningen i 9. klasse sang hun for klassen. Hun ønsket å vise hvem hun var, på en måte som ikke krevde felles språk. Det ble et sterkt øyeblikk, både for henne og for oss.
Teknologi som døråpner til fellesskapet
Historien til kontakteleven min er ikke unik. Mange elever trenger hjelp til å forstå, kommunisere og bidra. Teknologi kan bidra til at disse barrierene ikke blir for store. Learnlab har utviklet læringsverktøy der elever kan velge språk, få tilpassede forklaringer, øve på begreper og produsere innhold selv. De kan interagere med andre elever og få svarene til de andre elevene oversatt til det språket de forstår best. De kan bruke det de har lært av norsk og supplere med eget morsmål for å øve opp evnen til å benytte seg av språket. For de andre elevene vil dette bli oversatt til norsk, slik at de kan være i dialog med hverandre. Læreren kan bruke de innebygde oversettelsesverktøyene til å tilpasse oppgaver uten å måtte lage egne sett med forenklede oppgaver eller finne ting på andre språk. Teknologi skal ikke erstatte lærerens rolle, men den kan åpne dører for elever som ellers risikerer å stå utenfor ved å gi flere innganger til læring, på en måte som fremmer deltakelse og selvstendighet. Oppgaver i Learnlab kan enkelt samles slik at man har dokumentasjon på progresjon over tid.
Flerspråklighet som ressurs, ikke utfordring
Når teknologi brukes riktig, kan det bidra til at flerspråklige elever ikke bare får tilgang til å lære, men også at de kan få delta i fellesskapet. Det handler om mer enn å mestre fagstoff. Det handler om å bli sett, hørt og tatt på alvor. Dette må de få oppleve tidlig, for det skjer altfor fort at de føler seg utenfor på grunn av en språkbarriere som er vanskelig å overkomme. Da venner de seg til å ikke forstå og de tør ikke å bidra. For å få flerspråklige elever til å bli motiverte til å lære, så må de få den hjelpen de trenger, når de trenger den. De må få kjenne at det å lære seg norsk er mulig og at morsmålet deres er en styrke, ikke en hindring.
Med digitale verktøy som legger til rette for differensiering og mangfold, kan vi skape en skole der flere får mulighet til å vise hva de kan. Der vi ser språklige forskjeller som ressurser og ikke hinder. Og der vi som lærere får hjelpemidler som gjør det lettere å støtte alle, uansett bakgrunn.
Teknologi er ikke en magisk løsning. Men den kan være en brobygger. For mange elever kan riktig tilrettelegging bety forskjellen på å være tilskuer og deltaker. I Learnlab tror vi på en skole der alle elever får vise hvem de er og hva de kan. Med teknologi som støtte kan vi gjøre akkurat det – hver dag, i hvert klasserom.
