114 000 unge mellom 15 og 29 år stod utanfor arbeid, utdanning og arbeidsmarknadstiltak i Noreg i 2024. Det svarar til 16,2 prosent av alle unge i denne aldersgruppa.
Bak statistikken ligg svært ulike historier. Det finst derfor inga enkeltårsak til utanforskap – og heller inga enkeltløysing.
For mange startar utfordringane lenge før dei blir synlege i statistikken. Manglande meistring, svake grunnleggande ferdigheiter, språkbarrierar, låg deltaking, fråvær eller manglande tilhøyrsle kan utvikle seg over tid. Derfor bør diskusjonen om utanforskap ikkje berre handle om kva vi gjer etter at ein ungdom har falle ut, men også om korleis skule og oppvekst kan bli betre til å sjå behov, tilpasse opplæringa og utvikle kompetansen rundt barnet tidlegare.
Her kan teknologi spele ei viktig rolle. Ikkje som erstatning for læraren, skuleleiaren eller andre fagpersonar, men som infrastrukturen som knyter læring, kompetanseutvikling og innsikt tettare saman.
Tidleg innsats krev meir enn meir data
Skular og kommunar manglar ikkje nødvendigvis informasjon. Utfordringa er ofte at informasjonen finst på ulike stader. Læringsarbeidet til eleven finst i eitt system. Undersøkingar i eit anna. Kompetanseheving av lærarane skjer ein tredje stad. Kartlegging blir kanskje gjennomført sporadisk, medan leiinga må hente informasjon frå ei rekke kjelder for å forstå kva organisasjonen faktisk treng.
Utdanningsdirektoratet skildrar kvalitetsutvikling som ein kontinuerleg prosess der ein først må hente inn informasjon og etablere eit felles kunnskapsgrunnlag, før ein vurderer og set inn tiltak. Det peikar mot eit viktig prinsipp: Data har liten verdi dersom dei ikkje fører til læring og handling. Det er nettopp i denne samanhengen Learnlab kan vere interessant for skule og oppvekst.
Døme 1: Eleven som gradvis mistar meistring
Tenk deg ein elev på ungdomstrinnet.
Eleven møter opp, men deltek mindre enn tidlegare. Skriftlege arbeid viser svakare progresjon, og eleven blir stadig meir passiv i undervisninga.
Kvar enkelt observasjon treng ikkje vere dramatisk. Problemet oppstår når ingen får auge på utviklinga samla.
I Learnlab kan læringsaktivitetar, elevbidrag, oppgåver, formative tilbakemeldingar og progresjon inngå i det same læringsmiljøet. KI-løysingane til Learnlab er mellom anna utvikla for å støtte formative vurderingar, tilpassa tilbakemeldingar og innsikt i læringsprogresjon. Læraren vurderer og redigerer tilbakemeldingane før dei blir gitt til eleven. (info.learnlab.net)
Dermed kan teknologien bidra til å gjere utviklinga lettare å sjå.
Ikkje ved at ein algoritme bestemmer at «denne eleven kjem til å falle ut», men ved at læraren får eit betre kunnskapsgrunnlag for å stille spørsmål tidlegare: Kva har endra seg? Kvar opplever eleven meistring? Kva strevar eleven med? Og korleis kan undervisninga tilpassast no?
Forskjellen er viktig.
Målet er ikkje automatisert kategorisering av barn. Målet er å gjere den profesjonelle oppfølginga betre informert.
Døme 2: Eleven som kan meir enn han får vist
Ein annan elev forstår mykje av fagstoffet, men har norsk som andrespråk. Tradisjonelle skriftlege oppgåver gir derfor eit ufullstendig bilete av kompetansen.
Dersom vurderinga først og fremst måler evna eleven har til å formulere avansert norsk, kan språkbarrieren bli forveksla med manglande fagleg forståing.
Her kan eit meir multimodalt læringsmiljø gi eleven fleire måtar å arbeide, skape og vise kompetanse på. Learnlab skildrar også KI-støtte som kan tilpasse formative tilbakemeldingar til mellom anna språklege og kognitive behov. (info.learnlab.net)
Det handlar ikkje om å senke forventningane.
Det handlar om å gjere det lettare å skilje mellom kva eleven ikkje kan, og kva eleven enno har problem med å uttrykke på éin bestemt måte.
Det kan vere avgjerande dersom ambisjonen er ein inkluderande skule der fleire opplever meistring og å høyre til.
Døme 3: Kartlegg kompetansen til dei vaksne – ikkje berre utfordringane til elevane
Førebygging av utanforskap handlar heller ikkje berre om eleven.
Kvaliteten på tilbodet er avhengig av kompetansen til menneska rundt eleven.
Ein kommune kan til dømes oppdage at tilsette møter stadig fleire barn med samansette behov, men samstundes vere usikker på kvar kompetansegapa faktisk finst.
Har dei tilsette tilstrekkeleg kompetanse på inkluderande praksis? Kartlegging av styrkane til eleven? Språkutvikling? Kunstig intelligens? Tilpassa opplæring? Skulefråvær? Spesialpedagogiske problemstillingar?
I staden for å kjøpe det same kurset til alle, kan kommunen først kartlegge kompetanse og kompetansebehov.
Learnlab har allereie vore brukt i arbeid med Kompetanseløftet, der prosessen blir skildra i tre steg: utvikle ei felles forståing av kompetansebehovet, kartlegge behovet som del av kollektiv læring og deretter utvikle organisasjonen på bakgrunn av dei identifiserte behova. (info.learnlab.net)
Dette samsvarar godt med føringane frå Utdanningsdirektoratet. Udir understrekar at kompetansetiltak bør bygge på lokale behov, vere forankra i organisasjonen og kombinerast med utprøving, refleksjon og utvikling av profesjonsfellesskapet. Direktoratet knyter også kompetanseutviklinga eksplisitt til mellom anna førebygging av utanforskap, inkludering og tilpassa pedagogiske tilbod. (Udir)
Her får vi ein annan logikk:
Kartlegg behov → prioriter kompetanse → gjennomfør e-læring og utvikling → prøv ut ny praksis → hent inn nye data → vurder effekten.
E-læring blir dermed ikkje eit bibliotek av kurs dei tilsette skal «komme seg gjennom».
Det blir ein del av den kontinuerlege kvalitetsutviklinga i skulen.
Døme 4: Frå medarbeidarundersøking til konkret utvikling
Sjå for deg ein kommune med 25 skular.
Kommunen ønsker å styrke inkluderande praksis, men veit ikkje om utfordringane er dei same overalt.
I staden for å starte med eitt standardisert tiltak for alle, kan kommunen samle inn data frå tilsette.
Korleis vurderer lærarane eigen kompetanse? Kvar opplever dei størst utfordringar? Kva område ønsker dei meir støtte på? Finst det tydelege forskjellar mellom skular, roller eller nivå?
Learnlab Survey er utvikla for anonym datainnsamling og analyse, og kan strukturere og samanlikne resultat på tvers av organisatoriske nivå. (info.learnlab.net)
Det gjer det mogleg å gå frå: «Vi trur vi treng eit kurs om inkludering»
til: «Dataa viser at desse skulane treng kompetanse på dette området, medan andre skular har andre behov.»
Deretter kan kompetansetiltak og e-læring målrettast.
Og etter ein periode kan ein samle inn nye data og undersøke om praksisen faktisk har endra seg.
Dette er forskjellen mellom å gjennomføre kompetanseheving og å drive systematisk kompetanseutvikling.
Døme 5: Éi samanhengande utviklingssløyfe
Det mest interessante oppstår når desse funksjonane blir kopla saman.
Ein skuleeigar kan til dømes:
- Samle inn data
Kartlegge læringsmiljø, kompetanse og lokale utfordringar. - Analysere behova
Identifisere mønster og område der det er behov for utvikling. - Kartlegge kompetanse
Finne ut kva kompetanse dei tilsette allereie har, og kvar det finst gap. - Gjennomføre kompetanseutvikling
Tilby relevante digitale læringsløp og e-læring til ulike grupper. - Endre praksis i klasserommet
Gi lærarane verktøy for aktive læringsprosessar, differensiering, formative tilbakemeldingar og oppfølging. - Følge utviklinga
Bruke nye læringsdata og undersøkingar til å vurdere kva som fungerer, og kvar det framleis er behov for tiltak.
Då går ein frå fragmenterte system til éi kontinuerleg utviklingssløyfe mellom data, kompetanse og praksis.
Kunstig intelligens bør gjere fagpersonen sterkare
Kunstig intelligens vil kunne gjere denne samanhengen endå viktigare.
Learnlab KI kan hjelpe læraren med å forstå elevbidrag, utarbeide forslag til formative tilbakemeldingar, tilpasse læringsinnhald og identifisere utvikling over tid. På organisasjonsnivå kan KI bidra til å analysere større mengder datamateriale og gjere mønster lettare tilgjengelege.
Learnlab bygger nettopp på at KI skal støtte – ikkje erstatte – menneskeleg vurdering. (info.learnlab.net)
Det er eit avgjerande prinsipp i arbeid med barn og unge:
- Teknologien kan finne mønster. Menneska må forstå konteksten.
- Teknologien kan foreslå. Fagpersonen må vurdere.
- Teknologien kan effektivisere. Relasjonen mellom menneske kan ikkje erstattast.
- Teknologi løyser ikkje utanforskap – men han kan gjere oss betre rusta til å førebygge det.
Over 140 000 unge utanfor arbeid, utdanning og arbeidsmarknadstiltak er eit komplekst samfunnsproblem.
Dersom teknologien kan hjelpe oss med å sjå læringsbehov tidlegare, gi elevar fleire moglegheiter til å vise kva dei kan, styrke kompetansen til menneska rundt eleven og gi skuleleiarar og kommunar eit betre kunnskapsgrunnlag for avgjerdene sine, kan han vere ein viktig del av løysinga.
Det er dette Learnlab kan bidra med:
- Læring for eleven.
- Kompetanseutvikling for den tilsette.
- Innsikt for læraren og leiaren.
- Data som kan omsetjast til handling for skuleeigar og kommune.
Ikkje fleire separate digitale verktøy.
Men ein samanhengande infrastruktur for å kartlegge, lære, forstå, utvikle og følge opp.
For dersom vi verkeleg ønsker å redusere utanforskap, held det ikkje å bli betre til å hjelpe menneske etter at dei har falle utanfor.
Vi må også bli betre til å sjå, forstå og handle medan vi framleis har sjansen til å hindre at det skjer.
